Den eneste person i skolen som i kraft av sin rolle har mulighet til å observere skolehverdagen ut fra både et pedagogisk-, så vel som teknologisk- og politisk perspektiv er skolelederen. Den eneste som fra et overordnet ståsted kan påvirke det som foregår i det enkelte klasserom er skolelederen. Det er min overbevisning at en god skoleleder håndterer de tre perspektivene og handler aktivt ut fra disse. Støtter meg her på Grøterud og Nilsen som vi leste i Modul 1 (s.15, Ledelse av skoler i utvikling, 2005) der de skriver at skolekultur er et resultat av kollektiv læring, videre at skolekulturen ” gjennomsyrer skolens virksomhet; den er både et resultat av og en premiss for virksomheten”.
Kjell Atle skriver avslutningsvis i artikkelen ”IKT og skolen – en aktivitetsteoretisk analyse” (komp) at hvis skolen skal komme videre må individuell praksis erstattes av kollektiv praksis, og nye regler må utvikles for organisatorisk læring.
Jeg leser med stor interesse de erfaringer dere medstudenter gjør (og blogger om) i forbindelse med implementering av IKT i skole og undervisning. Med forbehold om at jeg kan ta feil (jeg er ikke skoleleder selv) vil jeg hevde at skolelederen sitter med et stort potensial til å påvirke sin skoles undervisningskultur. Jeg tror det er svært viktig å markere klare forventninger til egen lærerstab når det gjelder å utvikle ny praksis, og å la forventningene bli uttalte og kanskje også lokalt formalisert for å unngå at det er ”de uformelle og underforståtte reglene som ofte styrer skolens og lærernes praktiske tilrettelegging for læring” (Halvorsen 2007).
Dette har jeg også stor tro på, Janne:-)
SvarSlettVi som er skoleledere må bruke tiden vi trenger til å reflektere over hvor vi vil og hva som må til for å kunne komme dit (les pedagogisk utviklingsarbeid)Det å så ytre dette og drøfte det med personalet må være neste skritt. Jeg opplever jo at det jeg snakker om blir viktig i all fall for noen lærere, heldigvis:-)Det å gjøre avtaler om å prøve ut ting overfor elevene kan være neste skritt. Og så deler vi erfaringene vi gjør oss gjennom at jeg igjen setter samme sak på sakskartet:-)
Det som kan hjelpe meg med å komme dit, tror jeg,er å holde fokus på denne tanken om hva som må til. Ellers erfarer jeg, og sikkert andre med, at alle mulige andre ting tar alt for mye tid
Enig med begge to. Eg er veldig enig i det som referer til frå Kjell Atle sin artikkel ”IKT og skolen – en aktivitetsteoretisk analyse” (frå komp.) at dersom skulen skal kome videre må individuell praksis erstattast av kollektiv praksis, og nye reglar må utviklast for organisatorisk læring. Eg meiner at desse kollektive rammene er utrulig viktige for at skulen skal fungere og fortsetje med å utvikle seg som organisasjon. Dette kravet om kollektivitet må komme frå leiinga, og mi erfaring er at ein må ha eit klart fokus på dette kontinuerlig, ellers får ein lett ein situasjon kor det utviklar seg private praksisar og kollektiviteten kun blir eit skinn.
SvarSlettLederen setter premissene og leder mot et mål. det blir også lederens oppgave å veillede i å skrelle vekk noe av de andre tingene som stjeler tiden til lærerne.
SvarSlettSom mangeårig skoleleder har jeg gjort mange og forskjellige erfaringer. Det som er sagt i innleggene over her, mener jeg er riktig sett og analysert.
SvarSlettSå kjenner jeg også på at det prosessene ikke bare er lineære, men det handler om evigvarende prosesser eller sirkelprosesser, uten at det ligger noe negativt i det. For meg er det bare sånn. Noen ganger opplever vi som ledere at vi får gjennombrudd for felles utviklingsvilje,så kan det stoppe opp og til og med utvikle seg i feil retning igjen.
Jeg vil derfor holde fram at utholdenhet og vedlikehold også er to viktige sider for skolelederen. Tillit kan vinnes, men den må holdes ved like hver dag.
Ingen tvil om at skolelederen(e) er sentral(e), som veiviser(e) og rollemodell(er). Men dere som ikke sitter i formelle lederposisjoner, utøver også viktig ledelse i kraft av erfaringer og innsikt. I et arbeidsfellesskap av profesjonelle yrkesutøvere har alle et implisitt lederansvar.
SvarSlettSkoler som preges av kollektive praksiser, håndterer dyptgripende omstillingeprosesser bedre enn de som er preget av individuelle handlingsmønster. LItteraturen er relativt entydig på dette punktet.
Eg trur at det som Kjell Atle peiker på, nemlig at de som ikkje sit i formelle leiarposisjonar også utvøer leiing, er eit veldig viktig poeng. Både gjennom utøvinga av den erfaringa og innsikt de har, men også i måten de kan erobre eit handlingsrom og aktivt gå inn og skape/forsterke ein kultur ved for eks å spele på lag med leiinga, positiv forsterkning etc. Eg trur også at noko av grunnen til at skular som er prega av kollektive praksisar taklar store omstillingsprosessar betre enn skular som er prega av individuelle handlingsmønstreer at kollektiviteten fungerer som lim i ein organisjon.
SvarSlettDet er vel nå mer tida for ledelse enn for ledere, ihvertfall tenker jeg at skolelederen som opererer i et opplyst enevelde er gått ut på dato. Ledelse kan enhver utøve på godt og vondt, formelt og uformelt. Minner om Nordahl og klasseledelse og alt som har å gjøre med "sammen for læring" å gjøre. mitt yndlingsprefiks er for tida sam-, con-, cum- sym- syn med hele den tilhørende ordfamilien. ,
SvarSlett