Blogg on!

Denne bloggen ble opprettet da vi holdt på med modulen om IKT i skolen. Nå er vi igang med ny modul som heter Ledelse av skoler i utvikling, et tema vi skal jobbe med til slutten av januar 2011. Vi er en gjeng på 10-12 studenter som har bestemt oss for å fortsette å blogge inn i ny modul og bruke dette digitale rommet til å reflektere, utveksle og diskutere mens vi leser pensum og skriver moduloppgave.

Tydeligere ledelse?

Nå som refleksjonsnotatet er unnagjort vil jeg tilbake til diskusjonen om ledelse i skolen. I en kommentar til posten Omega+ skriver Kjell Atle at ”skoler som preges av kollektive praksiser håndterer dyptgripende omstillingsprosesser bedre enn de som er preget av individuelle handlingsmønstre”. Dette vet jeg er sant, jeg har sett og opplevd det i skolen. Men hvordan kan man jobbe for å få en skole som preges av en kollektiv praksis når så mange av dagens lærere bærer med seg individuelle handlingsmønstre fra egen skolegang? Hva kan vi gjøre mens vi venter på at screenager-generasjonen tar lærerutdanning og går inn i skolen med de kollektive, nettverkende handlingsmønstrene sine?

Snakker vi om individuelle eller kollektive praksiser i lærerkollegiet? Eller handler det også om individuelle eller kollektive praksiser i undervisningen? Kan det herske en individuell praksis på et område og en kollektiv praksis på det andre? Forutsetter ikke det ene det andre?

I artikkelen ICT for principals. Blogs and Discussion Boards in Developing ICT Leadership Literacy (kompendiet) vises det til en rapport fra 2008 der det kom fram at ”Norwegian teachers are reported to have low on-the-job learning intensity, and according to SITES 2006 Norwegian school heads rarely instruct teachers to engage in in-service training programs involving the use of ICT, in spite of the fact that such competence obviously is not in place. This may be seen as a symptom of a rather weak leadership tradition in Norwegian schools (min uthevelse) as well as an indication of competence deficiencies among Norwegian school leaders” (Halvorsen s.2/74, 2008). 

Det framgår klart her at det er behov for tydeligere skoleledere i Norge. Jeg tror en kollektiv praksis forutsetter en tydelig ledelse, og at da kan også ledelse distribueres i organisasjonen. 

Dessverre, hestebading er forbudt

Sånn er det altså, hestebading er forbudt! Søren og! Eller Søren brodere, som min kjære engelsklærer sa på klingende bergensdialekt.

Jaja, hvis det ikke er lov med hestebading får vi finne noe annet å ta oss til. Som å skrive refleksjonsnotat for eksempel!

Elle melle...

Søndag 7.november er det kommune- og fylkesvalg i Hellas. Det sosialdemokratiske partiet PASOK, som nå sitter i regjering, ser på valget som en test på hvordan folket har tatt imot de tøffe økonomiske innstrammingene det siste året. Forhåndsstemming er et ukjent begrep her, stemmer kan kun avgis på valgdagen på det stedet en er (folke)registrert. Det betyr at svært mange grekere er på reise denne helgen. For at folk som må reise langt skal få anledning til å delta i valget stenger skolene fredag og mandag, og offentlig ansatte som har lang reise får fri fra jobben.

Omega+

Den eneste person i skolen som i kraft av sin rolle har mulighet til å observere skolehverdagen ut fra både et pedagogisk-, så vel som teknologisk- og politisk perspektiv er skolelederen. Den eneste som fra et overordnet ståsted kan påvirke det som foregår i det enkelte klasserom er skolelederen.  Det er min overbevisning at en god skoleleder håndterer de tre perspektivene og handler aktivt ut fra disse. Støtter meg her på Grøterud og Nilsen som vi leste i Modul 1 (s.15, Ledelse av skoler i utvikling, 2005) der de skriver at skolekultur er et resultat av kollektiv læring, videre at skolekulturen ” gjennomsyrer skolens virksomhet; den er både et resultat av og en premiss for virksomheten”.

Kjell Atle skriver avslutningsvis i artikkelen ”IKT og skolen – en aktivitetsteoretisk analyse” (komp) at hvis skolen skal komme videre må individuell praksis erstattes av kollektiv praksis, og nye regler må utvikles for organisatorisk læring.

Jeg leser med stor interesse de erfaringer dere medstudenter gjør (og blogger om) i forbindelse med implementering av IKT i skole og undervisning. Med forbehold om at jeg kan ta feil (jeg er ikke skoleleder selv) vil jeg hevde at skolelederen sitter med et stort potensial til å påvirke sin skoles undervisningskultur. Jeg tror det er svært viktig å markere klare forventninger til egen lærerstab når det gjelder å utvikle ny praksis, og å la forventningene bli uttalte og kanskje også lokalt formalisert for å unngå at det er ”de uformelle og underforståtte reglene som ofte styrer skolens og lærernes praktiske tilrettelegging for læring” (Halvorsen 2007).

Alfa og omega

Helt til slutt i Schaffers artikkel (komp) siterer han Seymor Papert som har sagt følgende: (min oversettelse) ”Når det kommer til læring, så er hva som kan bli gjort et teknologisk spørsmål, hva som bør bli gjort et pedagogisk spørsmål og hva som vil bli gjort et politisk spørsmål”.  

Hvem bestemmer skolehverdagens innhold?

Teknologen?

Pedagogen?

Politikeren?

Det er kun èn person som har/eller bør ha noe fra alle disse rollene i seg og det er skolelederen.