Help

Dette studieåret lærer vi om kvalitative og kvantitave forskningsmetoder. Selv om vi har hatt to studiesamlinger på NTNU og tilsammen 4 dager med forelesninger i statistikk må jeg si at statistikken volder meg litt hodebry. Skal lære grunnbegreperer som standardavvik, varians, kji-kvadrat og z-score... Sikkert ikke så vanskelig med et visst kunnskapsnivå av matematikk i bånn, men for meg er dette oppoverbakke.

 

Nivå 3

Om noen uker er det første samling på nivå 3 i Trondheim. Det nest siste året av masterstudiet skal vi lære om statistikk og pedagogiske forskningsmetoder og jobbe med forberedelser til masteroppgaven.

Min motivasjon til å skrive masteroppgave om utfordringer i den flerkulturelle skolen er bare blitt styrket den siste tiden, jeg tror vi trenger mer forskning og kunnskap om skolen som integreringsarena i dagens Norge.

Sommerferie

Andre studieår er tilbakelagt, jippi jeg er halvveis! Gleder meg til å begynne på metodedelen til høsten og å kunne fordype meg mer i et tema. Tror det må bli noe med den flerkulturelle skolen som jeg nettopp skrev moduloppgave på, har lyst til å lese mer og gjøre litt egen forskning på skoleleders utfordringer i den flerkulturelle skolen.

Skolen som sosialiserings- og danningsarena

Nå har jeg akkurat 9 dager på meg til å skrive eksamensoppgaven til siste modul i år - og det kjennes like bratt som forrige gang og gangen før der....
Denne gangen skal oppgaven handle om multikulturelle perspektiv på skoleledelse der jeg har valgt å undersøke skolen som sosialiserings- og danningsarena sett i et flerkulturelt perspektiv. Med utgangspunkt i Generell læreplan som et førende dokument for skolens danningsoppgave vil jeg diskutere hvordan skoleleder kan legge til rette for at alle elever integreres i skolens fellesskap.

Målet med oppgaven er å vise at skolen som sosialiseringsarena er tett knyttet sammen med skolen som integreringsarena, at sosialisering handler om integrering, og at dette er danning.

Multikulturelle utfordringer

Har lest interessant artikkel av Andersen og Ottesen som handler om at det etniske og kulturelle mangfoldet i norsk skole er en stor pedagogisk utfordring for lærere og skoleledere. Det er lite kunnskap i skolen om hvordan en skal legge opp til en interkulturell undervisning som utvikler felles verdier og holdninger og samtidig bidrar til å fremme respekt og anerkjennelse av andre. De aller fleste av oss er sosialisert i et monokulturelt samfunn og stiller derfor i utgangspunktet med dårlige forutsetninger for å forstå flerkulturalitet. 

Her har lærere og skoleledere, lærerutdannings- og skolelederutdanningsinstitusjoner en viktig jobb å gjøre. Og det haster!

Andersen, F.C. og Ottesen, E.: Skoleledelse og språklig og etnisk mangfold. I Møller, J.og Ottesen, E. (red.): Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Universitetsforlaget

Kunnskapsregimer i skolen

Jeg har lest med stor interesse artiklene til Telhaug og Aasen i kompendiet. Begge redegjør for den historiske, med vekt på den økonomiske, konteksten bak Kunnskapsløftet. Samtidig gir de innblikk i forskjellige kunnskapsregimer som har satt sitt preg på, og som fortsatt preger norsk skole.
Det slår meg hvor uvitende jeg var om disse bakenforliggende kontekstene da jeg selv var elev - og faktisk tror jeg at det hadde virket motiverende på min læring hvis jeg som skoleelev hadde fått litt innsikt i hvilke krefter og ideologier som la premissene for det jeg skulle lære.

Telhaug, A.O.: Kunnskapsløftet i et utdanningspolitisk perspektiv. I Hølleland, H. (red.) På vei mot Kunnskapsløftet. Cappelen Akademisk 2007
Aasen, P.: Læringsplakatens utdanningspolitiske kontekst. I Møller, J. & Sundli, L. (red.) Læringsplakaten - skolens samfunnsmandat. Høyskoleforlaget 2007

Påske og ny modul

Er full av inspirasjon og nye tanker etter studiesamling i Trondheim for en uke siden. Denne gangen heter modulen "Skolen mellom politikk, administrasjon og pedagogikk - del 2" der et av undertemaene er internasjonale og multikulturelle perspektiv på skoleledelse. Har såvidt kommet igang med å lese pensum og fenges av det multikulturelle perspektivet på skoleledelse - har lyst til å formulere en problemstilling som tar opp i seg det multikulturelle perspektivet sammen med danningsperspektivet.

Våren i Athen

 

er herlig! Nå blomstrer Judastrærne langs Akropolishøyden og det er for meg vårens høydepunkt. Eksamen i modulen om forvaltningsrett og personalledelse i skolen er nettopp levert  - også en herlig følelse. Neste uke er det samling i Trondheim igjen og oppstart på ny modul som handler om skolen mellom politikk, administrasjon og pedagogikk.

Det er gode tider.

Kanskje greske medarbeidere trenger positivt lederskap?

Her i Hellas er det mangt å undre seg over, i disse dager er det særlig arbeidsmoral og streikevilje jeg tenker på. For hva i all verden tror de som streiker at de oppnår? Streikene har liten eller ingen forståelse eller støtte blant befolkningen, her er folk drittlei av at det ikke går busser, baner, trikker eller tog. Det har knapt vært en hel uke siden før jul uten kortere eller lengre opphold i kollektivtrafikken. 

I sin kommentar til posten Værmelding her for en stund siden spør Eva om grekere kan puttes i kategorien ”destruktive medarbeidere” ( Einarsen mfl., 2007, kap 10). Dette har jeg fundert på mens jeg har lest og kommet til at jeg vil påstå at grekere faktisk mangler positivt lederskap! 

Positivt lederskap består av fire hovedelementer, et av dem er selvledelse. Selvledelse innebærer ”å sette egne mål og å motivere seg selv gjennom å lede tankene, handlingene og troen på egen mestring, i motsetning til å bli ledet av andre” (Johannessen og Olsen, 2008, s.41). De politiske lederne i Hellas ser ikke ut til å kunne motivere verken seg selv eller andre, de er tilsynelatende heller ikke i stand til å sette seg egne mål, eller å tro på egen mestring – nå er det tredje gang røykeloven er innført for så å bli sabotert.

Er det rart at grekere flest uttrykker stor grad av avmaktsfølelse?

Fjellvettregler

er det ikke så stort behov for her i Athen. Her bare streiker de. Men for alle dere der nord som kanskje legger avgårde på skiturer og fjellturer i disse vinterferietider er det viktig å huske på.
God vinterferie!

Værmelding

I Athen i dag har vi 11 grader og strålende sol. Jeg leser i en undersøkelse offentliggjort i den greske avisa Kathimerini at grekere jobber flere timer enn de fleste europeere, men at de er mindre produktive. Det overrasker meg ikke. Her har det vært streik på streik på streik siden før jul, og det ryktes at mange av de streikende faktisk klarer å få betalt av staten fordi de "møter" opp på jobb og hevder at de blir forhindret fra å jobbe. Og så betaler staten dem "erstatning" for tapt inntekt.

Men sola skinner :-)

Bloggende inn i ny modul

Nå er vi igang med ny modul som handler om forvaltningsrett og personalledelse i skolen. Min ambisjon er å holde bloggen i live også gjennom denne modulen. Jeg vil poste jevnlig om tanker og refleksjoner jeg gjør meg mens jeg leser pensum og skriver oppgaver.

Vil du være med så heng på :-)

Jippi!!!

Eksamen nr.6 er nettopp levert og nå gjenstår 5 moduler før jeg skal i gang med masteroppgaven... det monner! Jeg syns dette er en super måte å studere på.
Denne gangen har jeg skrevet om aksjonslæring og hvordan induksjon av nyutdannede lærere kan være et utviklingsprosjekt i skolen.

Hva er aksjonslæring?

Mens jeg skriver eksamensoppgave og baler med teori og begreper tenker jeg på bloggen. Den er et godt forum for høyttenking, vel og merke filtrert sådan (jeg vil jo ikke poste noe uten å ha en viss styring på det jeg skriver...). Ta for eksempel begrepet aksjonslæring. Hva forstår jeg med det? Jeg forstår at aksjonslæring er en metode for å lære av erfaring: Når daglige erfaringer blir objekt for en systematisk tilnærming kan læringen defineres som aksjonslæring. Systematikken består i at de fire fasene Refleksjon, Planlegging, Handling og Observasjon gjentas i samme rekkefølge slik at det blir en sirkelbevegelse: R - P - H - O - R - P - osv. Bjørnsrud definerer aksjonslæring som ”en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kolleger, der intensjonene er å få gjort noe med ens egen situasjon” (Bjørnsrud 2005, s.41), det handler altså om selvutvikling.