Denne bloggen er en del av mitt masterstudium i skoleledelse på NTNU,
her poster jeg tanker og refleksjoner i forbindelse med pensumlesing og oppgaveskriving. Jeg tar med glede imot kommentarer!
mandag 1. november 2010
Alfa og omega
Helt til slutt i Schaffers artikkel (komp) siterer han Seymor Papert som har sagt følgende: (min oversettelse) ”Når det kommer til læring, så er hva som kan bli gjort et teknologisk spørsmål, hva som bør bli gjort et pedagogisk spørsmål og hva som vil bli gjort et politisk spørsmål”.
Hvem bestemmer skolehverdagens innhold?
Teknologen?
Pedagogen?
Politikeren?
Det er kun èn person som har/eller bør ha noe fra alle disse rollene i seg og det er skolelederen.
Denne artikkelen har jeg ikke lest ennå, men må vel få prioritert det nå for dette synes jeg er spennende.
Dette fikk meg til å tenke på en diskusjon jeg hadde med rektorkollegiet for en tid tilbake. Vi diskuterte tilpasset opplæring. Begerepet er jo i og for seg interessant og knyttet opp til en politisk forståelse. Det hele handlet om at vi vet hva som kan og bør gjøres, men at hva som blir gjort i forhold til tilpasset opplæring faktisk henger nøye sammen med lærerens elev- og læringssyn.
En liten digresjon når det gjelder tilpasset opplæring, spesielt i grunnskolen: Ville det ikke vært bedre med rett til å lære å lese, skrive og regne i stedet for rett til tilpasset opplæring?
Dokumentering av tilpasset opplæring blir gjort ved at man viser til gruppestørrelser/enetimer/forskjellig nivå på oppgaver osv. Dette er noe skolen gjør for å vise at skolen har gjort sitt.
Dokumentering av rett til å lære å lese, skrive og regne ville vært å se på elevens faktiske kompetanse og dermed ville elevkompetansen vise om skolen faktisk hadde gjort sitt.
Enig i at skolelederen må ta alle de tre rollene opp i seg. men er han/hun dene eneste? Hva med læreren? Slik de fleste skoler fungerer, er det læreren som til syvende og sist tar avgjørelsene om hvordan det skal legges til rette for læring i "eget" klasserom. Eller tar jeg feil?
en videre tankegang av det over - hva med å beskrive lærerens oppgave som et oppdrag?
lærerens oppdrag er å ivareta elevens rett til å lese og skrive.... utifra dette vil det vise seg om han lykkes eller ikke, hvor mange timer han bruker på oppdraget sitt er underordnet. utifra dette kan man jo også tenke seg et belønningssystem
besnærende tanke.... (men jeg ser jo selvsagt pitfallene også)
Den fjerde parten er byråkraten. En undervurdert premissleverandør i undervisningspolitikken. Jeg var skolebyråkrat i to år og så at som byråkrat har du ekstremt stor makt til å legge føringer og premisser. Det gjelder også byråkrater på ganske lavt nivå. Når først en sak er forberedt skal det mye til å endre den. Det eneste som kan stoppe den er at det koster penger. I tilleg til stor makt har du nesten ikke noe ansvar, for du har bare laget et forslag. ...
Denne artikkelen har jeg ikke lest ennå, men må vel få prioritert det nå for dette synes jeg er spennende.
SvarSlettDette fikk meg til å tenke på en diskusjon jeg hadde med rektorkollegiet for en tid tilbake. Vi diskuterte tilpasset opplæring. Begerepet er jo i og for seg interessant og knyttet opp til en politisk forståelse. Det hele handlet om at vi vet hva som kan og bør gjøres, men at hva som blir gjort i forhold til tilpasset opplæring faktisk henger nøye sammen med lærerens elev- og læringssyn.
En liten digresjon når det gjelder tilpasset opplæring, spesielt i grunnskolen: Ville det ikke vært bedre med rett til å lære å lese, skrive og regne i stedet for rett til tilpasset opplæring?
SvarSlettDokumentering av tilpasset opplæring blir gjort ved at man viser til gruppestørrelser/enetimer/forskjellig nivå på oppgaver osv. Dette er noe skolen gjør for å vise at skolen har gjort sitt.
Dokumentering av rett til å lære å lese, skrive og regne ville vært å se på elevens faktiske kompetanse og dermed ville elevkompetansen vise om skolen faktisk hadde gjort sitt.
Enig i at skolelederen må ta alle de tre rollene opp i seg. men er han/hun dene eneste? Hva med læreren? Slik de fleste skoler fungerer, er det læreren som til syvende og sist tar avgjørelsene om hvordan det skal legges til rette for læring i "eget" klasserom. Eller tar jeg feil?
SvarSletten videre tankegang av det over - hva med å beskrive lærerens oppgave som et oppdrag?
SvarSlettlærerens oppdrag er å ivareta elevens rett til å lese og skrive.... utifra dette vil det vise seg om han lykkes eller ikke, hvor mange timer han bruker på oppdraget sitt er underordnet. utifra dette kan man jo også tenke seg et belønningssystem
besnærende tanke.... (men jeg ser jo selvsagt pitfallene også)
Den fjerde parten er byråkraten. En undervurdert premissleverandør i undervisningspolitikken. Jeg var skolebyråkrat i to år og så at som byråkrat har du ekstremt stor makt til å legge føringer og premisser. Det gjelder også byråkrater på ganske lavt nivå. Når først en sak er forberedt skal det mye til å endre den. Det eneste som kan stoppe den er at det koster penger. I tilleg til stor makt har du nesten ikke noe ansvar, for du har bare laget et forslag. ...
SvarSlett