Et forsøk på å forstå hva digital dannelse er og om det er forskjell på digitale innvandrere og innfødte i forhold til digital dannelse.

Takk til mixmaster som utfordret meg på dette. Jeg vil gjøre et forsøk på å nærme meg en forståelse av hva som ligger i begrepet digital dannelse ved å ta utgangspunkt i Inge Eidsvågs Program for dannelse (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3018327.ece). I sin artikkel deler Eidsvåg dannelsen inn i fem fundamenter. Jeg vil se nærmere på om disse fem fundamentene kan ha en overføringsverdi til det digitale rommet. Under gjengir jeg Eidsvågs fundamenter i kortversjon og nummerert rekkefølge, og til hvert punkt har jeg tilføyd mine kommentarer. 

1) Kjenn deg selv: handler om å søke å finne ut hvem en er og hvor en kommer fra - med andre ord identitetsdannelse eller det Erstad kaller selvdannelse (s.113). Krumsvik (s.256) refererer til Klafkis formale danning som en motpol til den materiale danninga (se pkt.3 under). Den formale dannelsen handler iflg. Klafki om personlig vekst og utvikling.

• Selvdannelse foregår både i og utenfor det digitale rom, slik sett er det ikke noe vesentlig skille mellom digital og analog dannelse. Forskjellen et at teknologien representerer nye og ubegrensede muligheter for utforsking av selvet (f.eks. gjennom spill og sosiale nettverk) - og her kan det hende at de innfødte har færre hemninger og forbehold enn innvandrere.

2) Lær å leve sammen med andre: handler om at vi er en del av et større fellesskap - dannelsen sees her  som en erkjennelse både av vår avhengighet av og vårt ansvar for fellesskapet.

• Hos Erstad finner jeg begrepet kommunikativ kompetanse (s.113), dvs. det å kunne forholde seg til informasjon samtidig som en også selv kan produsere informasjon til nytte for andre. Denne kompetansen gjelder såvel analogt som digitalt. Dette er noe lærere kontinuerlig jobber med å formidle viktigheten av til elevene, men forskjellen mellom før og nå er at tilgangen på informasjon er blitt uoversiktelig og kvalitetssikringen ikke lenger en selvfølge. Innvandrerne er nok mer skeptiske til digitale kilder enn de innfødte er.

3) Lær verden å kjenne: her skriver Eidsvåg om viktigheten av at vi har kunnskap om verden rundt oss.

• Slik jeg ser det hører Klafkis materiale danning (Krumsvik s.255) inn under dette punktet, men å lære verden å kjenne innebærer mye mer enn encyclopedisk kunnskap/reproduksjon. Kunnskap om verden må innebære kunnskap om den fysiske verden vi lever i og den virtuelle verden - som vi også på en måte lever i. Altså kan også dette punktet hos Eidsvåg sies å ha relevans for både analog og digital dannelse.

4) Ta ansvar: for fellesskapet og fremtiden, skriver Eidsvåg. Her er han bl.a. opptatt av at vi er forpliktet til å ta vare på jorden for kommende slekter.

•  Jeg vil legge til at en forutsetning for å kunne ta ansvar for fellesskapet må være å kunne ta ansvar for seg selv. Og at det er like viktig å ta ansvar for seg selv, fellesskapet og fremtiden i den virtuelle verden som i den fysiske. 

5) Reflekter: dette punktet handler om at dannelse innebærer at vi tenker og reflekterer, stiller spørsmål, ser oss selv utenfra og slik utvikler vår dømmekraft.

• Evne til metakognisjon er et sentralt punkt for dannelse, det blir ikke mindre sentralt når vi begir oss inn i det digitale rom der vi kan operere både som konsumenter og produsenter.

Det ser for meg ut til at Eidsvågs fundamenter for dannelse fungerer like bra som fundamenter for digital dannelse, men er jeg kommet nærmere forståelsen av hva digital dannelse er???
Det er blitt langt på kveld og tenkeboxen min har gått i stå... jeg må visst fortsette tankerekken en annen dag.