Noen tanker etter lesing av Lankshear og Knobels artikkel i kompendiet: De argumenterer for at vi må se digital literacies som et flertallsbegrep, ikke som det entallsbegrepet som til nå har vært mest vanlig. Flertallsformen innebærer forståelsen av at det ikke bare er en, men et mangfold av kompetanser de digitale teknologiene åpner for. På norsk bruker vi begrepet digital kompetanse i entallsform. Kanskje vi også skulle gå over til flertall og kalle det digitale kompetanser? (Da må noen redigere litt i K06).
Det er vel også flere måter man kan lese på. Det er også mange måter å se på et bilde på.
SvarSlettEt eksperiment i evnen til å kunne lese (forstå) et bilde, gikk ut på at de kunne følge øyets bevegelser. De prøvde med folk som var billedkunstere og folk som ikke var det. De som ikke var kunstnere fant frem til hovedmotivet og lot blikket vandre rett ved det. De som var kunstere derimot, registrerte detaljer i hele bildet. De hentet inn mye mer informasjon, også fra de stedene som lå i periferien.
Det er vel på samme måte med digital kompetanse. Man trenger trening og opplæring for å få med seg de tilsynelatende perifere opplysningene. Men er det flere kompetanser?