Var skolens dannelsesprosjekt mer oversiktelig før, mon tro? Var verden mer oversiktelig og stabil før? Før når? Har verden noen gang vært oversiktelig og stabil?
Er ikke skolens dannelsesprosjekt å gi barn og ungdom lyst på livet? Er det en vanskeligere oppgave idag enn det var før? Er det blitt vanskeligere å gi barn og ungdom lyst på livet etter at vi fikk digital teknologi? Dons skriver (artikkel i kompendiet) at "raske teknologiske endringer bidrar til at begrepet digital ikke får et statisk innhold". Det må bety at begrepet digital har et dynamisk innhold, altså noe som forandrer seg og stadig er i endring.
En dynamisk dannelse. Er det utfordrende?
Tror vi kan ha godt av å bli minnet om dannelsens dynamiske karakter. Vi har ellers så lett for å tenke på oss selv som stående ved historiens sluttpunkt, den fullbyrdelsen som alt hittil har vært en forberedelse til.
SvarSlettEg tenker litt at verda har aldri vore oversiktlig og stabil uansett når ein har levd, og at noko av poenget med danning må jo vere å gjere born og unge i stad til å takle den verkeligheita dei faktisk lever i på ein god måte for seg sjølv og andre.
SvarSlett