Ja, kanskje vi er mer hyperkomplekse enn vi ville trodd? For tilpasningsdyktige er vi definitivt. Og, som Kjell Atle kommenterer, det hyperkomplekse innebærer jo hyperkompleksitetsmuligheter! Nye muligheter for alt mulig, muligheter som til nå har vært, og som delvis fortsatt er, ukjente for oss. Det handler om å være hyperkompleksitetsmulighetsorientert :-) heller enn problemfokusert.
Hurra og heia for oss!
Helt enig, Janne!
SvarSlettJa, men det krever vilje til å se mulighetene og modighet til å kaste seg ut i det ukjente.
SvarSlettEr heilt enig med deg. Har lest, lært og prøvd meir i den digitale verden enn eg trudde var mulig for meg å lære. Kva som er framtidsretta og nyttig og kva som berre er tekniske finurligheter for framtida vise. Hyperkomplekse, jada, det kan vi bli viss vi vil.
SvarSlettJeg tenker at det må ha vært uberkomplekst også for min salig' bestemor som satt aleine med omsorgen for åtte barn i en alder av noenogtredve år etterat mannen var blitt syk. Komplekst også for den romerske gladiatoren som møtte ville løver på Colosseum.
SvarSlettMen jeg har gått inn i ordets etymologi, og det er litt interessant å fastslå at i flg Steinnes og Vanvik Latinsk ordbok, Oslo 1958, betyr complexio (lat.) sambinding, samanknyting, sameining og complexus betyr det å ta kringom, femning, samanknyting. Videre: complicare betyr å folde eller rulle sammen (motsatt explicare rulle ut). Den hyperkomplekse virkeligheten er ikke det samme som det vanskelige, det problematiske, men mer det vi ikke makter å ha oversikt over, å ta inn, å favne.
Hurra for dere, og takk til Alvaro for den etymologiske utlegningen!
SvarSlettVow:-) Mere komplekst enn dette vet jeg ikke om jeg greier å ta inn selv om jeg prøver å være aldri så tilpassningsdyktig:-)
SvarSlettUberkompleks eller hyperkompleksitetsutviklingsorientert. Ja det får vel være målet det:-)