lørdag 23. oktober 2010

Ja, jeg tror det er flere digitale kompetanser


Jeg skrev i en tidligere post om mine tanker etter å ha lest artikkelen til Lankshear og Knobel. De argumenterer altså for at det er snakk om digital literacies i flertall (som jeg tok meg den frihet å oversette til digitale kompetanser) og i artikkelen lister de opp tre grunner for dette. Jeg har forsøkt meg på å oversette disse til norsk:
  • Det fins et stort mangfold og bredde i definisjoner av begrepet digital kompetanse, noe som i seg selv tilsier at det er snakk om flere kompetanser.  
  • Det er nyttig å nærme seg forståelsen av digital kompetanse ut fra et sosiokulturelt perspektiv og se det som en praksis – en praksis som består av mange kompetanser.
  • Å ta inn over seg mangfoldet i digitale kompetanser vil være fordelaktig for forståelsen av den betydningen de har for læring.   
Disse argumentene lyder sanne i mine ører, jeg mener det har rimelighet i seg å åpne for at det er flere enn èn digital kompetanse. Det siste punktet tror jeg kan være spesielt viktig for skolen - at det å åpne for at det er et mangfold av digitale kompetanser vil påvirke positivt hvordan vi forstår betydningen av dem i læringssituasjoner.

3 kommentarer:

  1. Dette var nyttig - takk skal du ha!

    No er eg litt på tynn grunn, men kanskje kan det vere fruktbart å trekke inn dannelsesperspektivet også i det digitale kompetansen? Eg er jo veldig einig i at det er meir enn kun ein digital kompetanse, samtidig som summen av alt dette komplekse utgjer ein heilhet. Må tenke litt meir på dette...

    SvarSlett
  2. Erstad snakker også om dette. Han snakker om den rent tekniske kompetanse, informasjonshentingen, samhandlingen, sosial nettverkskompetansen etc

    Akkurat som at det å lese ikke bare innebærer å ha knekt lesekoden, men at det er snakk om forståelse og utnyttelse av det du leser, og å kunne sette det i en sammenheng og hente informasjon etc etc

    SvarSlett
  3. Begrepsbruken vår på dette området er nokså grovt tilhugget, noe som speiler at områdedt er nokså nytt. Vi snakker også om "IKT i skolen", eller "digitale hjelpemidler" som sekkebetegnelser for en omfattende flora av ulike teknologier. Kan disse beherskes vha en digital kompetanse? Hvordan skulle vi i så fall definere den på en måte som dekker hele floraen av teknologier? Hvor utilstrekkelig og upresis denne begerpsbruken er, skjønner vi raskt når vi begynner å ramse opp alle teknologiene som disse sekkebegrepene omfatter. Bare prøv! Som om dette ikke var nok: Ferdigheter i bruk av digitale verktøy er definert som den femte grunnleggende ferdighet. Utdanningspolitisk viktig og sannsynligvis riktig, men språklig og logisk...?

    SvarSlett